Roy Mortensen

Morfar   Her står det pust, men jeg kjenner at det er ganske vanskelig, da jeg prøver å holde pusten for å ikke knekke sammen, knekke sammen av tanken på at du er borte. Men jeg velger heller å smile, fordi du har levd. Jeg har bare lyst til å lokke øynene og be deg om å komme tilbake, men har valgt å heller holde dem åpne for å se at du er borte. For å se alt fint du har lagt igjen for oss alle å ha, nemlig hverandre i dette rommet. I denne perioden og en lang periode framover vil det være lettere å glemme morgendagen og leve av gårsdagen, men alle burde være glade for i morgen, på grunn av gårsdagen, fordi i går var han her, like mye som han er her nå. Han er med oss alle her i rommet, siden det er sånn han var.   Morfar, du har vist oss livet, og sammen med mormor, vært et til parr med foreldre vi ikke visste vi trengte. Gjennom livet har du alltid vært en vidunderlig mann. Da jeg var liten tok du tiden til å løfte meg så høyt opp til taket at jeg nesten kunne ta på det. Du tok deg tid til å ha meg på fanget og gynge meg opp å ned og holde oss da vi sov. Når jeg ble eldre, var du fortsatt der. Jeg trengte kanskje ikke vugge tid lengre, eller å bli løftet opp mot taket, men kanskje en presenning, eller tomme syltetøyglass eller skyss. Eller viktigst av alt, en skulder å lene meg på, en skulder som ikke var mamma eller pappa, men en skulder som ikke trengte en forklaring, men bare stillhet, og følelsen av forståelse. Båndet vi delte var personlig, og følsomt. Jeg hadde lange samtaler med deg om hypotetiske situasjoner, som selv du ikke visste var hypotetiske, men du lot meg aldri vite det. Det var sånn jeg utrykket mine følelser, og det skjønte du.   Morfar, du forlater et tomrom som ikke kan fylles, men du etterlater deg også et arv av kjærlighet og visdom som vil vare evig. Så selv om vi sier farvel i dag, vil dine ord, dine omfavnelse og din kjærlighet alltid leve videre i oss. Farvel, kjære morfar. Må du hvile i fred, omfavnet av de samme stjernene du en gang løftet meg mot. Du vil alltid være elsket og dypt savnet. Jeg skal gjøre deg stolt, til vi ses igjen, og da kommer jeg med enda flere hypotetiske situasjoner for oss å snakke om.

De varmeste klemmene De kjærligste smilene De tryggeste ordene Jeg kommer alltid til å se opp til deg

Spre en glede, sa du. Du og mormor. En glede å gi Er spesielt viktig nå, tenker vi Vi vil dele alle gledene du har spredd, Og fortelle om lyset du ga til oss barnebarn når vi var mørkredd. Vi vil minnes deg med glede En morfar som alltid var tilstede. Du har sett oss som vi er Og du har hatt nok kjærlighet til oss alle og enhver. Vi er 8 barnebarn, og så heldig vi var Som fikk kalle deg for vår morfar. Du var en så god mann For hver gang det var bølger på sjøen, fikk du alltid oss barnebarn trygt i land. Du har lært oss så mye Du har lært oss å kjøre bil, mil etter mil. Du har lært oss om sopptur, og fiske og av deg har vi forstått mye av det etiske. Du har lært oss forskjellen på rett og galt, og du hadde alltid råd til oss, uansett hva det gjaldt. Vi vil ikke bare minnes lærdom, men også gode stunder Du har tatt oss barnebarna med på alt fra lefsebaking - til likør smaking Vi har sammen spist god mat Og vi har vært på utallige besøk med timesvis av prat Vi håper du får fred, dit du skal avsted Avsted til et sted, med skog og trær Et sted med sopp, og fint vær. Et sted du kan plante en hage full, og et hjem med mulighet for masse tull. Med grønn t-skjorte, skal vi nå si farvel Sov godt, morfar, vår rollemodell.

Vi står her samlet, jentene dine på utrygg grunn. Barføtt, for å lokke frem et smil, du kan ta med deg i din blund. Fire hjerter banker, borte er det trygge tallet fem. Fremtiden skjelver, vi har mistet bærebjelken i vårt hjem. Du var vår nord, vår sør, vår øst og vest. Det var du som samlet alle, til hverdag og fest. Barføtt står vi her, uten deg, vi tråkker på glass. Vi mangler klemmen som presser knuste biter forsiktig tilbake på plass. Vi er så uendelig stolt av deg, Roy, for alt du var og fremdeles er. Lyset ditt skinte så sterkt, og det vil alltid varme oss du kjente og holdt kjær. Så dans med solstrålene på vannet, fly med fuglene du kjente så vel. Vi står barfot igjen på stranden, vinden hvisker stilt God natt, og farvel. Sov godt.

De siste ukene har vi snakket mye om morfar hvor varm han var, hvor snill og god, men synes det er vanskelig å finne de rette ordene. Så jeg prøver meg heller på en følelse, glede. Jeg har alltid følt meg glad når dro ned for å besøke ham, om det var for maten, se om han har starta noen nye spennende prosjekter eller høre på noen morsomme historier vet jeg ikke, men jeg følte meg glad. Det er noe jeg tror alle som kjente ham kjenner seg igjen i, han var en mann som var glad i å spre glede. Så derfor tenker jeg det er fint å avslutte i samme stil som han levde, jeg er glad i deg morfar.

At Roy har gått ut av tiden er uendelig trist. Han var en slik fin fyr, en respektert og god medarbeider og en som satte sin familie høyt, Tapet er størst for dere i familien og tankene går til dere. ️

Fikk sjokk da jeg fikk melding om at Roy er gått bort. Detter er SÅ uvirkelig. Gode,blide og trauste Roy er ikke iblant oss.lengre. Jeg vil for alltid minnes alle gode og artige stunder vi har hadt sammen, også sammen med Bente. Mine tanker går til Bente og alle dere nærmeste som har mistet Roy. Hvil i fred.

Det var med sjokk jeg fikk vite i dag at du ikke er blant oss lenger. Hvil i fred. Mine tanker går til familien. Sender min dypeste medfølelse.

Vi tenker på dere .