Kjære Inegullet mitt🌹
Jeg våkner om morgenen og tenker at dette blir en fin dag, helt til jeg kommer på at du ikke er her lenger og tomheten fyller meg. Jeg kan fortsatt ikke forstå at du er borte og jeg tror heller ikke at det kan være sant. Du var jo så glad i livet.
Der er snart 4 uker siden du kom innom jobben min med blomster på bursdagen min, så blid og fornøyd. Vi avtalte også at jeg skulle komme på besøk til deg helgen etter. Men sånn ble det dessverre ikke. Du kom ikke tilbake til Skjelfoss etter skolen, og dagen etter ble du funnet død i leiligheten din.
Jeg venter fortsatt på å høre den blide stemmen din i telefonen hvor du ønsker meg en fin dag og spør hvordan jeg har det. Eller en snap der du sender meg et øyeblikksbilde eller video fra en tur i skogen, du holder på med matlaging eller baking, gjør lekser, er på sangøvelse, at du trener, eller at du leser opp et nytt dikt som du har skrevet, de små hverdagslige tingene som du satte så stor pris på. Du var alltid så impulsiv, energisk, sprudlende og omsorgsfull.
Livet ble ingen dans på roser for deg, du slet med mange vonde tanker og det ble etterhvert flere innleggelser på psykiatriske sykehus. Du kjempet mot sykdom i mange år. Jeg var så sikker på at nå når du endelig fikk så god hjelp etter først 6 mnd behandling på Dikemark og videre 11 mnd på Skjelfoss, at alt skulle bli mye bedre for deg. Du trivdes så godt der og du skulle være i behandling ut juni neste år. Jeg håpet at du skulle lære deg å leve med stemmene i hodet, men sånn ble det ikke. De plaget deg både dag og natt. Ingen kan forstå hvor vondt du hadde det når dette sto på. Jeg vet det og jeg skulle så gjerne ha byttet med deg hvis det hadde gått an.
Jeg er så glad for at jeg besøkte deg nesten hver helg uansett hvor du var. Og oppi alt det triste og vonde så ble det mange gode samtaler, fine opplevelser og mange fine stunder. Vi var på kunstutstillinger, gudstjenester, fine turer på nye steder og stier, noe vi begge to satte stor pris på. Takk for at jeg fikk følge deg både på de gode og de dårlige dagene.
Du var en fantastisk flott, flink og snill jente med så masse kjærlighet og godhet i deg. Du elsket naturen og alle dyr. Du visste ikke hva godt du skulle gjøre for andre og du sa aldri et vondt ord om noen. Tror kanskje at du var for god for denne verden.
Jeg skulle ønske at vi visste det de vet i dag om ubehandlet ADHD for jenter den gangen da du som 13-åring ble syk. Hadde vi visst det den gangen, så tror jeg at du hadde fått et mye bedre utgangspunkt og et langt bedre liv enn det du fikk. Du hadde fortjent så mye mer du som var så snill.
Du har satt spor etter deg overalt hvor du har vært med din kjærlighet, godhet, varme og omsorg for andre. Håper og tror at du visste hvor mye du betydde for så mange i din nærhet og hvor mye kjærlighet du ga oss.
Og jeg er så utrolig glad for alle de fine og gode vennene dine som du hadde i livet ditt og som nå hjelper meg gjennom sorgen med blant annet sin nærhet og alle de gode ordene om deg.
Jeg vil takke deg for alt du var for meg og alt du lærte meg med din raushet, godhet og dine refleksjoner om livet. Jeg velger og tro på at du har kommet til et bedre sted der det bare er solskinn og hvor du kan fortsette å spre kjærlighet og glede.
Det er så ufattelig vondt og trist at du ikke er her lengre og jeg savner deg så utrolig mye.
Takk for alle gode minner Ine Elisa, nå kan du hvile i fred min kjære vakre engel. Jeg er så uendelig glad i deg pia mi og du vil alltid være en stor del av hjertet mitt️
Klæm fra mamma di️
Vis mer
Vis mindre